Hvordan ivareta god klauvhelse i lausdriftbesetninger?

Fortsatt står de fleste norske kyr oppstallet på bås, men det skjer en rask strukturendring mot flere lausdriftfjøs. I 2034 skal alle norske kyr stå i lausdrift i følge forskriften. Bevegelse er godt for kua og kyr i lausdrift har for eksempel mindre jurbetennelse, men med på kjøpet kommer også utfordringer som for eksempel mobbing, kalving i gjødselrenna og økt risiko for klauvsjukdommer.

I lausdriftfjøs stilles store krav til kuas bevegelsesapparat. Kua må bevege seg mellom robot/mjølkegrav, eteplass og liggeplass. Mye kan gjøres for å forebygge klauvlidelser og halthet. Følg retningslinjene ved bygging av nye fjøs og forhør deg med forskjellige fagfolk. Nedenfor er viktige fokusområder listet opp.

Fôring – God balanse mellom kraftfôr og grovfôr av god kvalitet er viktig. Ha regelmessige og hyppige fôringer og unngå brå fôrskifter. Høy og halm er positivt for mikrofloraen i vomma. Saltslikkestein øker spyttproduksjonen og motvirker dermed sur vom. Vitamin- og mineraltilskudd kan ha positiv effekt på hornkvaliteten, spesielt Biotin og Sink.

Liggeplass – Mjukt liggeunderlag og riktige dimensjoner på liggebåsen er essensielt for å oppnå optimal liggetid på 11-14 t i døgnet. Mange liggebåser er for korte, spesielt de med tett front. Båsskiller og nakkebommer må være riktig plassert slik at reising og legging kan skje mest mulig naturlig. Båsskillene bør bare være festet i framkant av båsen. Liggebåsene bør være hevet opp i forhold til gangarealet. Det bør dessuten være tilstrekkelig fall i liggebåsene og tett mellom mattene for å unngå ansamling av gjødsel og urin. Sammenhengende madrasser forenkler reinholdet.

Gangareal – Gangarealet må være stort nok og med færrest mulig blindveier. Kua foretrekker et mjukt og mest mulig jevnt underlag. Betonggolv er ofte for grove når de er nye og blir for glatte etter hvert. Spaltegolv er gjerne reinere enn heldekkende golv og det er funnet lavere forekomst av miljøbetingede/smittsomme klauvlidelser på spalt. Det er derimot høyere forekomst av løsning i den hvite linjen pga ujamnt trykk mot klauvene fra spalteplanken. Heldekkende golv er ofte noe mer møkkete og har økt forekomst av hornforråtnelse og hudbetennelse. Gummibelegg kan legges på både spaltegolv og heldekkende golv.

Behovet for klauvskjæring kan øke noe på gummi, men behovet blir ikke større enn på et slitt betonggolv. Enkelte velger en kombiløsning med matter i deler av gangarealet i håp om å redusere behovet for klauvskjæring. Mange legger likevel gummi etter hvert som betongen slites ned og blir for glatt. For å gi en mer permanent friksjon i betong har det vært forsøkt å lage rombeformete mønstre. Det kreves god innsikt for at dette skal bli vellykket da det lett oppstår skarpe kanter i forbindelse med slipingen. Det går også an å slipe riller i spaltene og flere har god erfaring med dette der betongen har blitt for glatt. Gangveiene bør helle noe der det er heldekkende golv med skraper og drenering av urin i midtrenna under skrapene er gunstig. Spesialasfalt er også benyttet i gangarealet. Dette har fungert godt i noen besetninger, men i andre har dette golvet gitt for stor slitasje av klauvene og sårbeinthet med sekundære infeksjoner.

Fotbad - Det må bygningsmessig ligge tilrette for etablering av fotbad ved utgangen fra mjølkestallen eller andre egnede steder i gangarealet. Fotbad kan være mobilt eller støpes fast. For mer informasjon om fotbad, klikk HER.

Sjukebinge og kalvingsbinge – Slike binger må alltid være tilgjengelige. Kalvingsbingen bør helst ikke benyttes til oppstalling av sjuke dyr og omvendt.

Eteplass – Egne opphøyde fôringsbåser der dyra kan ete uforstyrret er best. Uansett må eteplassen tilby kua en mest mulig fysiologisk riktig etestilling. Fôrbretthøyden må være tilstrekkelig høy. En opphøyet kant som dyra plasserer framklauvene på under fôropptaket (for å unngå møkk på fôrbrettet) medfører at dyra blir stående i oppforbakke og vanskeligere når fôret. Den opphøyete kanten kan vanskeliggjøre reinholdet ved fôrbrettet. Klauvene kan dessuten slites mye i tåa.

Reinhold – Godt reinhold er kanskje den viktigste faktoren ift å ivareta god klauvhelse. I lausdrift beveger kyrne seg i møkk og urin kontinuerlig. Dette gjør at klauvhornet og huden i klauvspalten bløtes opp og lettere skades. Dermed er det også lettere for ulike bakterier å trenge inn og skape infeksjon. Skrapene må fungere og det må ikke være steder der møkk samler seg opp. Skrapene bør kjøres minst hvert nittiende minutt. Dette krever at kalvingsbinger er tilgjengelige og at kyrne tas dit tidlig, slik at man unngår kalvinger inne i lausdrifta. Enkelte opplever at denne atskillelsen skaper problemer ift rangordningen i fjøset og må ta kyrne til de andre med jevne mellomrom.

Det skal foretas daglig manuell utskraping fra liggebåsene og benyttes rikelig med strø. I gangareal med spaltegolv må spaltebredden og utformingen av spalteplanken være optimal slik at opphopning av gjødsel og urin unngås. Evt må utskraping utføres regelmessig.

Beite – Et beite i god hevd virker positivt inn på klauvhelsa. Unngå opptråkkede og fuktige områder. God drenering og nok areal er viktig. Rydd unna skarpe kvister og steiner som kan skape sår i klauvspalten. Gangveiene bør være tørre og ikke gi for mye slitasje på klauvene.

Overflytting til nytt fjøs og evt sammenslåing av besetninger – Klauvkontroll med hensiktsmessig beskjæring bør utføres på alle kyr i god tid og minst 2 mnd før innflytt. Dette er spesielt viktig hvis dyra flyttes over på betong. Overflyttingen bør foretas i forbindelse med beitesesongen, da dette gir en mjukere overgang til nytt underlag og gir mindre uro. Brunstige dyr bør isoleres fra besetningen hvis de skalper mye uro. Det kan være lurt å legge ut matter, sagflis eller halm i trafikkerte områder den første tiden for å skåne klauvene mot slitasje. Foruten økt slitasje fra rue golv, avgir sementen kjemiske stoffer som svekker hornet samtidig som klauvene i større grad blir påvirket av gjødsel og urin. Betongen bør derfor syrebehandles før innsett. Klauvene bør kontrolleres i klauvboks ca 3 mnd etter innflytt.

Smitte – Det beste er å ha en så lukket besetning som mulig. Hvis dette ikke er noe alternativ, skal innkjøpte dyr ha en nøye utfylt helseattest. Hvis Helsekort klauv er benyttet i forbindelse med rutinemessig klauvskjæring, skal det være mulig å få en relativt god oversikt over klauvhelsa til individet som kjøpes og besetningen det kjøpes fra. Men det finnes ingen garanti for at ikke innkjøpte dyr drar med seg smitte, da ikke alle dyr viser kliniske symptomer. Smittesluse for personell bør etableres før nytt fjøs tas i bruk og systemet må regelmessig vedlikeholdes. Reint overtrekkstøy og reine støvler skal alltid være tilgjengelig for besøkende.

Reduser i størst mulig grad bruken av eksternt utstyr til besetningen. Ved besøk av klauvskjærer bør skjøteledninger og grimer holdes av den enkelte besetningen. Grundig reingjøring og desinfeksjon i tilfeller med mistanke om smittsom sjukdom av alt eksternt utstyr må utføres. Det skal være varmt vann og høytrykksspyler tilgjengelig for vask av klauvboks.

Klauvskjæring - det trengs god kunnskap om hvordan klauva fungerer for å kunne beskjære korrekt. Dette er spesielt viktig i lausdriftfjøs. Klauvene skal beskjæres til korrekt form uten at sålehornet blir for tynt. Alle dyr bør beskjæres/kontrolleres i klauvboks minimum én eller helst 2 ganger per år. I noen besetninger kan enda hyppigere beskjæring bli nødvendig. Rutinemessig beskjæring bør ikke foretas seinere enn 2 måneder før overflytting til nytt lausdriftfjøs og senest 1 måned før beiteslipp. Rutinebeskjæring bør helst unngås den siste måneden før toppunktet av kalving i besetningen, men beskjæring av enkeltdyr med klauvsjukdom kan foretas når som helst i laktasjonen.

Portene inn til husdyrrommet må være store nok til at moderne klauvbokser kan tas inn. Egnet plass for innendørs klauvskjæring må være inkludert i byggeplanen. Ta kontakt med din lokale klauvskjærer for råd. Samtidig må det være lett å kunne ta dyra ut for beskjæring (Dette foretrekkes av smittehensyn når de klimatiske forholdene tillater det).

Flytting av kyrne fra oppstallingsarealet til beskjæringsplassen bør ta hensyn til den naturlige dyreflyten i fjøset.

Sjukebingen/sjukebåsrekka bør kunne brukes som samlingsplass for dyr som skal beskjæres.

Dyra bør vennes til håndtering fra ung alder.

Helsekort klauv – Helsekortet skal fylles ut ved alle beskjæringer i besetningen, også normale dyr skal noteres ned. Det er dessuten viktig at registreringene rapporteres inn på lik linje med det vanlige helsekortet. Målet er at opplysningene skal kunne være til hjelp på individ- besetnings- og nasjonalt nivå. Hvis vi oppnår bedre innrapportering, vil GENO kunne benytte opplysningene i sine avlsplaner.

Et stort flertall av norske kyr står som sagt fortsatt på båsfjøs og mange av rådene ovenfor vil selvsagt gjelde også der.